Så, tilslutt….

Etter denne reisen sitter jeg igjen med mange nye erfaringer og nytt bekjentskap. Og det er blandingen av de to som gjør det så fantastisk morsomt å reise. Selv under tvang tror jeg ikke jeg kunne ha plukket ut et høydepunkt, noen opplevelser er flotte på så utrolig forskjellige nivå at de ikke kan sammenlignes. Men jeg kan jo oppsummere turen litt.

Japan var et morsomt land, med rare duppeditter, templer og et knippe underlige mennesker.

Nye venner: Andreas, Sarah, Nina, Momo og Christine.

Mistet: Såpa mi og koden til det ene bankkortet jeg har med(det var starten sin det!)

Filippinene overveldet meg med sine herlige varme mennesker! Tusen takk til Maria og familien hennes som tok meg så godt imot!

Nye venner: Tror jeg nøyer meg med å si; familien til Maria. De er så mange og alle jentene heter Maria(nesten alle, hehe). Men spesielt vil jeg nevne Chaw og Edwell som jeg bodde med.

Mistet: Ingenting!

Vietnam kommer jeg til å huske for sin fargerikhet, fruktbarhet og fabelaktige mat! Her var jeg jo ganske lenge, såpass at jeg hadde opparbeidet med et lite sosialt nettverk før jeg dro.

Nye venner: Jonathan, Pau, Gretha, Mark, Kathrine, Astrid, og Stephanie. Pluss alle fra Jungle Beach, navn var lissom ikke så farlig der.

Mistet: Usikker på status her.

Kina er nok et land man burde bruke mer en to uker på å oppleve, men man kan ikke få med seg alt. Naturen jeg fikk med meg var veldig fin, maten derimot; ingen favoritt! Møtte kjentfolk i Beijing og mor slang seg på reisefølget.

Nye venner: Kimberly, Nikki og Craig.

Mistet: Ipod og adaptor.

Mongolia er et land som virker som om det lever i en annen tid. For meg er det den beste måten å beskrive følelsen av å være der.

Nye venner: Bogy og Sjåføren.

Mistet: Lue og vanter.

Russland, landet med reglene. Kulturkræsjet her kom litt overraskende på meg, hadde ikke trodd det skulle være så intenst. Men det var et spennende land å oppleve lell.

Nye venner: Serjey(vår helt i Irkutsk).

Mistet: Mobiltelefon(rart jeg klarte å drasse den med meg så lenge egentlig).

Tallinn fikk et overaskelsesbesøk av meg sånn på slutten av turen. Her gikk jeg rundt med mine nye venner i gamlebyen og spiste store pannekaker. Hvor mye bedre kan det egentlig bli?

Nye venner: Sam, Kirsti, Hannah og Alicia.

Miset: Håndkleposen min, men bare en liten stund.

Så var det småturer innom Helsinki og Stocholm på veien hjem.

Litt reisestattistikk:

• Antall ganger jeg har tatt nattBUSS i Vietnam: 1
• Antall ganger jeg skal ta natbuss i Vietnam igjen: 0(!!!!!!)
• Antall ufarlige forbikjøringer opplevd i Vietnam: 0
• Antall tog jeg har oppholdt meg på: 11 (Jeg teller da med det vi ble kastet av)
• Penger brukt: ?? (Redd for å sjekke).
• Bilder tatt: ca 4500 stk.
• Km. passert på land: rundt 12 000
• Antall land jeg har besøkt: 10 (9 nye land)

Håper alle har kost seg med bloggen, jeg gleder meg ihvertfall til å titte på den når det har passert litt tid.

Ragnhild

Innspurten

Mine siste stopp på reisen, Helsinki og Stockholm, føles litt halvhjertet. Jeg nærmer meg Norge både fysisk og psykisk, og utålmodigheten murrer. Men litt utforsking fikk jeg da gjort.

Vandrinki i Helsinki. Finværet trekker folk til litt solnyting i trappen.

Etter Helsinki tok jeg nattbåt til Stockholm hvor det bare ble litt shopping før turen hjem med tog.

Our penthouse château

“Det årner seg” . Hva annet kan være denne turens motto? For det gjør virkelig det, årner seg. Jeg tror det må være en instilling greie, at man ikke må henge seg opp planer og akuratt  hvordan ting skal skje. Siste eksempel på at ting årner seg er mine siste netter i Tallinn. Jeg hadde bare booket to netter siden jeg ikke visste helt hvor lenge jeg ville være i Estland. Men så møtte jeg disse kule folka, og bestemmte meg for å bli et par netter til. Men alle hostellene jeg fant var fulle eller overbooket.  Dennis, sjefen på Dancing Eesti(vårt hostell) ordnet opp. Han “ryddet” og “vasket” en forlatt leilighet i toppen av bygningen vi bodde i, slik at jeg og skottene kunne bo der de siste nettene. En rotete og meget(meget) slitt leilighet. Men utsikten og vinduene var som smykker i det ellers shabby hjemmet, så jeg likte meg godt.

Vårt eget lille spa. Meget classy med speil rett vedsidenav toalettet. underlig vinkel å se segselv fra når man sitter på do. Ny vinkel i hvert fall.

Pikk

Gamlebyen i Tallinn er full av fine bygg og underholdende gatenavn.

Strolling with Scotts

Tallinn, Estland. Følelsen ved å komme til et land hvor folk er høflige, smiler og kan engelsk er nesten ubeskrivelig. Hele meg er lettere. Ahhhhh! Herlig.

I Tallinn fikk jeg meg raskt nye venner. Vi var tre scotter, ei polakk og meg som lekte sammen. Vi var også roomies.

Vi vandret langs havet og strendene her. De var dekket av fugler og krønsja is. Disse svanene var mindre fornøyd med at Sam invaderte område deres for å ta noen uskyldige fotos.

Alle strender burde ha lekeplasser. helt sannt. Dette er søstrene Cox som nyter en husketur. Sam Cox skal forresten ta en doktorgrad, noe som vil gi henne Dr. tittelen. Hun blir da Dr. Cox! True story.

Dr. Cox er en rolle i Scrubs for de som ikke vet det. Altså alle dere gamle.

St. Petersburg

Etter å ha endt opp på et hostell som var fint i segselv men fyllt av Russere ble ikke oppholdet i St. Petersburg så langt. Ikke at det var noe galt med de som bodde der. Det var bare at de ikke kunne engelsk. Så etter to dager bestemte jeg meg for å ta en tur innom Tallinn før jeg drar til Helsinki. Men jeg fikk sett mye av gamle Leningrad forde.

Vinterpalasset, også en liten del av det store og flotte kunstmuseet Eremitasjen. Digger at Russerne ikke er redd for å bruke sterke og kullørfulle farger.

Også i St. Petersburg har de en slikt pepperkakehuskirke. Ganske kult. Denne heter foresten Spas na Krovi Kirken.

Søndag i parken

 

Etter en mindre hyggelig lørdag og søndag morgen hvor mor forlot meg og jeg kranglet meg igjenom Moskvas togstasjoner tok jeg meg en avslappende parktur. Det var digg å få oppleve Russlands befolkning i en mer laid back setting. Her løp kidsa rundt og folk rullet på skøyter. Noen i mer proff stil enn andre. Jeg satt på benken med sol i ansiktet, sukkerspinn i den ene hånden og bok i den andre. Iz nice!

Utenfor inngangen til parken sto folk på rekke og rad for å selge klær eller dyr. Men rekkene forsvannt dyra ble puttet under jakker og gensere ganske raskt når vaktene vandret forbi. Spess.

Russisk rockekonsert på gata. Fengende.

Pusen

Pusekatten fra hostellet vi bodde på i Moskva. Rampekatta spiste opp ledningen til øretelefonene mine. Og pyse som jeg er, turte jeg ikke å klage på det. Dumme meg. Ellers var det veldig koselig med katt på hostellet samme hva mamma sier om saken.

Станции метро

Moskvas metrostasjoner er litt annerledes. Men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å inponeres av decoren under bakken. Som om jeg var et lite varn får de laaaange rulletrappene mer av min oppmerksomhet. Forestill deg den lengste rulletrappa du noen gang har stått i, så kan du gange den med tre. Det er så ille at jeg drar opp boka lissom.

Ragnhild + Russiske togstasjoner = ikke sant

Hælvete! Er det mulig? Etter å ha blitt sendt frem og tilbake på og mellom intet mindre en FIRE forslkjellige togstasjoner, er jeg lei! Lei av å være i land hvor ingen kan engelsk, lei av idiotiske systemer og byråkrati. Lei av å føle meg som en idiot fordi JEG ikke forstår. Men faen heller, det er jo de som ikke forstår. Det er de som ikke kan snakke engelsk. Språket værden skulle lære så vi enklere kan kommunisere med hverandre.

Hadde kjøpt meg en togbillet på internett for å gjøre hele affæren litt enklere. HAHA! Naive Ragnhild. Ingenting er enklere i Russland. Men når man bestillet på nett, får man ikke billetten på en mail du kan skrive ut. Neeeeida, du skal skrive ut en lapp som du leverer inn i en skranke på togstasjonen så får du billetten din. Hva er poenget da? Skrivet du får på mail er på engelsk. Ingen på stasjonene prater engelsk. Reaksjonene deres kan sammenlignes med hvordan vampyrer ville reagert hvis du tilbø dem litt vievann. Jeg sverger, OL kommer til å treffe serviceyrkene i Russland som et hestespark i mellomgulvet. Et sårt trengt hestespark i mellomgulvet.

Etter å ha brukt to halve dager på å prøve å hente ut billetten min gav jeg opp. Føck it! Jeg skriblet sammen noen enkle ord for å  kjøpe billetten rett fra skranken. Da gikk alt fin. Billigere ble det også, halve forbanna prisen!

Når du verken forstår noen ting og ikke får til det du vil, er det lett å ta alt folk sier i værst mulig mening. Det er mulig mange av de jeg snakket med, var vel innom ca 25 skranker (ingen overdrivelse), prøvde å hjelpe meg. Men; frustrasjonspunkt nr. en: De pratet på russisk, så jeg kan jo egentlig ikke vite. Frustrasjonspunkt nr. to: Du kommuniserer at du ikke forstår Russisk. dette resulterer i at de prater saktere og høyere. På russisk(takkskarruha). Frustrasjonspungt nr. tre: Du tar deg selv i å prøve å forstå det de sier. Du lytter. Idiot.

Jeg får lyst til å kalle alle veldig stygge ting, men ønsker ikke å virke bitter (for sent?). Så jeg tar heller i bruk denne replikken fra Monthy Python som jeg føler passer bra:

“I don’t want to talk to you no more, you empty headed animal food trough wiper. I fart in your general direction. Your mother was a hamster and your father smelt of elderberries.”