Selfis

DSC00182”When in Rome” og alt det der. Når jeg tar bilder av utsikten eller et fint tempel så har jeg observert at mange asiatere alltid skal ha med seg selv i bildet. Personlig syntes jeg det blir litt underlig. Da er jo trynet mitt på ALLE bildene når jeg kommer hjem. Men for å blende inn har jeg hatt et lite selfie(ta bilde av seg selv)prosjekt, sånn bare for å se hvordan det blir.

Det blir lættis. Her kan dere se meg forran templer, fotvarmere, hjorter, sumobaner osv osv… Det er også mulig at jeg ikke klarer å være helt naturlig. Kanskje…..

Skjermbilde 2015-01-16 kl. 22.08.43

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Suuuumo

Sumo er ganske artig, og nå har vi sett på det i nesten en hel dag så kan vel nesten kalle oss eksperter. Vi var også utenfor og tittet på kjempenes ankomst. Somregel etterfulgt av to menn, som så ut som pygmeer i forhold, som bar på alle toalettsakene deres. Aldri har jeg så mange ganger i løpet av en dag sett et menneske og tenkt ”åh, herregud….”, de ble lissom bare større og større. Og aldri har jeg hørt så mange menn subbe så fælt med bena.

DSC00318På dagen var det “småtassene” som kjempet, så da var det mindre rituale rundt det hele og mindre folk som så på. På kvelden var det stappfult og god stemning! Vi leste oss litt opp på regler dagen før, men det var alikevel noe vi ikke helt forstod. Vi skjønner enda ikke hvordan i alle dager de vet at de skal starte kampen.
DSC00346 copy

 

Hovedpoenget i sumo er faktisk ikke selve kampen, som ofte er over på tre sekunder, men det er det psykiske spillet før de starter. I gamledager kunne de holde på i timevis før en kamp, men nå er det satt en grense på fire minutter. Heldigsørensvis!

Denne maskuline ”skremmedansen” foregår litt slik: Først skal de trampe bort alle de onde åndene på banen(derav disse spagattrampene), så skal de opp med armer og ut med håndflater for å vise at de ikke har med seg våpen. Så skal de bare nesten begynne å bryte før en av dem bestemmer seg for å brått snu seg bort og gå for å vaske seg litt i ansiktet med en klut, han andre gjør så klart da det samme. Så kaster de litt salt på banen og slår seg flere ganger hardt på magen så det jaller i hele salen. Så ere frem og tilbake, de starter nesten flere ganger.

DSC00344

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Bare vakkert

 

Vi var på akvariet i Osaka, det er nesten utrolig hvor vakre disse manetene ble bare de fikk rett belysning gitt. IMG_0358 IMG_0363 IMG_0366 IMG_0404 IMG_0418

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Ryokan

Et Ryokan er et Japansk gjestehus, det er altså bygget i en tradisjonell japansk stil og da følger diverse japanske skikker med. Bildet over viser hvordan spisestuen ble gjort om til soverom om natten. Sove på gulvet i madrasser hentet ut av skapene er helt normalt.

DSC00259 copy

 

Før middag tok vi oss en tur i badet, eller onsen som det heter her. Det er flere små dusjer med stoler foran i et rom hvor det også er et minibasseng på rundt 42 grader. Så her får man virkelig vasket av seg skitten. Slike onsen er fortsatt normalt i nabolagene rundtom i Japan, da kommer folksa og skrubber seg en gang i blant. Er vel ikke alle som har dusj hjemme. Det er også en deilig måte å gjøre hygienestellet på.

Etter badet satte vi oss i de japanske kåpene som hørte til rommet med en øl og en bok hver. Selv om rommene ikke var supervarme var det null stress å holde varmen, her har de en fantastisk oppfinnelse som man kanskje kan kalle et varmebord. Det er et lavt bord med en slags dyne over. Dyna går helt til gulvet hele veien rundt, så det kommer ikke luft ut. Bordet står over en forsenkning av gulvet, og nede i den er det plassert et varmeelement. Så vi satte oss med bena under der med dyneduken over låra, og må si det var ganske så deilig.

IMG_0270 DSC00244 copy

Middagen var en seksretters japansk tradisjonell måltid. Det var mer vakkert enn fantastisk deilig, men absolutt spennende!

DSC00254 copy DSC00256Den lille røde kvisten her skal ikke spises, jeg ga det mitt beste forsøk, men må konkludere med at det ikke er meningen. Er søren ikke lett å vite.

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Sammen er man sterke

Jeg tak en tur alene til Nara dagen mor stakk til Hiroshima. Det viste seg at jeg hadde gjort dårlig forundersøkelse på stedet, dette merket jeg da jeg sto å tittet på det første tempelet jeg så. Når jeg snudde meg litt rundt ser jeg at det ligger en hjort og chiller i på basen til en lite statue. Jeg tenker ”jaja, weird, men slikt er vel å forvente i asia”. Litt senere sto jeg å ventet på grønn mann da jeg kjenner noe som napper i jakkelomma mi. Jeg ser ned på to nysgjerrige hjortehoder som hadde festet sin interesse på vottene i lommen. Her får jeg litt skrekkblandet fryd. Én hjort som chillern i sola er ok, men når de multipliserer seg og begynner å gnafse på meg? Usikker…. Dissa damene til høyre skrek også opp litt da de merket at de hadde fått en ekstratitter mellom seg.

DSC00155 copy

Jeg skjønner etter hvert at stedet er kjent for all hjorten som går rundt. Vannskåler med hjort på utenfor butikkene, skilt som forklarer deg at dyra kan bite deg, skilt som forklarer deg at du ikke må bite dyra(?), og selgere som selger pakker med kjeks man kan mate dyra med. Noe jeg hurtig observerte at ikke var noe for meg. Grunnen til det var noe som var enda mer artig å se på. Det foregår slik:

Hr. Turist kjøper en pakke med kjeks. Denne skal ikke åpnes med en gang! Haha, neida, her har Hr. Turist makta i sine hender. ”nå skal jeg kontrollere de søte dyra, nå MÅ de komme til meg! Muahahaha”. Dyra oppfatter at nå skjer det noe, de nærmer seg mennesket med maten. Hr. Turist er storfornøyd, dette liker han, han pakker ut en kjeks. Men ”heiheihei” den skal ikke spises med en gang! Dyra prøver å snappe til seg godsaken. Hr. Turist skal bestemme når du får spise her i gården! Dyra blir mer og mer ivrige i snappingen sin, flere dyr kommer til. Hr. Turist begynner å bli ukomfortabel med mengden dyr han når begynner å ha rundt seg(bildet under til venstre). Han flytter seg bakover, snubler i et dyr som er der. Dyra flytter seg lett etter, denne leken kan de. De klarer å snappe til seg kjeksen fra Hr. Turist sin hånd, kjeksen knuser. Hr. Turist begynner nå å få litt panikk og løper bortover veien med kjekspakken over hodet. Dyra etter.

En liten stund sto jeg bare ved en liten bod hvor de solgte slik mat, bare for å se på dette utspille seg gang på gang. Sterke står man samlet, det kom ganske tydelig frem.

DSC00164 copy

Dyra er jo til tider ganske pene også da, litt idyllisk. Selv om de kanskje ikke er de smarteste i skogen til tider.

DSC00226 copy

Også så jeg på et stort tempel da. Megastort faktisk, bildet er ikke representativt. Kunne jo ikke kun skrive om hjort lissom.

DSC00190

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

9h

IMG_0220 copy

Testa ut et litt mer moderne Capsuel hotell i Kyoto som heter 9h. Fra velkomst til avskjed gir dette capsule hotellet deg en minimalistisk og helhetlig opplevelse. Alt er Du låser inn skoa dine når du kommer, tar på tøflene du har fått. Stapper inn din 90L sekk i en lite skap i en etasje. Her får du også pysj, håndkle og munnstellartikler(som jeg trengte etter å ha glemt igjen toalettmappa mi i Tokyo(hold munn Monica!)). Alt er hvitt utenom sovesalen som er sort og kun svakt belyst av lampene inne i capsulene. Veldig spaca opplevelse å gå inn i den sovesalen. 20 senger, men du ser INGEN mennesker. Du bare VET at de er der. Hører de puste.

IMG_0225 copy

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Kanindagen

IMG_0160 copy

Etter at flere og flere utleiere ikke tillater kjæledyr i Tokyo her det blitt veldig populært med kattekafeer. Men jeg tenkte å oppsøke det enda litt rarere og da fant jeg en kaninkafe. Og riktignok var det ganske så underlig. Tre små rosa lackikeabord inngjerdet i en liten leilighet med 25-30 bur med kaniner i. Vi betalte for kaffe, salatblader og får å få kaninselskap i en halvtime. Vi fikk velge oss en kanin, og den kunne hoppe rundt i innhegningen hvor vi satt i 15 minutter, da måtte den få pause. Så da kom en ny kanin ut.

IMG_0166 copy

Senere på dagen datt vi tilfeldigvis innom denne kafeen. Der satt det kaninbamser på alle seter som ikke var tatt av et menneske og det ble tilbudt kaninørehårbøyle til alle gjester. Torstein nektet. Han ville nok veldig, men nektet likevel! Laimo!

Japan ligger øverst på lista av undelige land jeg har vært i altså. Jeg likere!

Posted in Uncategorized | Leave a comment